#14

14

Vi har et problem her i landet, med blant annet frafall i videregående og unge uføretrygda pga psykisk helse. Disse menneskene utgjør enorme utgifter for det norske samfunnet! Dette kan vi gjøre noe med, ved å investere penger i bemanning og mindre barnegrupper i barnehagen!! Kom igjen! Vi trenger robuste barn som mestrer livet sitt i voksen alder! 

Som pedagogisk leder skal en lede pedagogikken, men det sanne er at vi får ikke gjennomført pedagogikken vår. Hverdagen i barnehagen er preget av mye brannslukking og adhock løsninger for å få dagene til å gå rundt. Det blir til tider samlebånds- og rutinepreget.
Det er trist å ha kunnskap om tilknytning og små barns behov for sensitive voksne, og samtidig ikke ha mulighet til å sette seg ned med et barn som gråter fordi du har to bleier som må skiftes, tidligvakt og mellomvakt har gått hjem og de to voksne som er igjen er nødt til å dele en barnegruppe på 14 (!) barn mellom seg i en hel time av dagen. Dette skjer på det jevne og det skjer i begge ender av dagen. Det er tungt å håndtere så mange barn uten nok fang. Folk sliter seg ut, det er mye sykemeldinger og ansatte går å hangler. 
Det er ofte alle 14/15 er levert til frokost kl 08.00. Her skal de to voksne både håndtere barnas avskjed med foreldrene, lage til frokost, og dekke alle barnas behov for omsorg… (Er det sykdom så hender det at en står alene her!!) Det sier seg selv at det er uhåndterbart. Om man flytter på en vakt slik at tre voksne kan dekke denne tiden på dagen, står den siste voksne alene igjen med gruppa på ettermiddagen. Det er en kabal som ikke går opp. Utenom vaktkabalen kommer det sykdom hos personal, møter, foreldresamtaler, planleggingstid, kurs, ferie (og da er det mange som ikke får vikar fordi det er det ikke budsjett til.) Denne situasjonen fører til konstant press og stress hos personalet og barna opplever å være mer stresset enn det er forsvarlig for små barn å være. De får ikke dekket sitt behov for grunnleggende trygghet, omsorg. Rammeplanen og Barnehageloven blir umulig å følge. 
Hvem er det vi vil skape i barnehagen? Vi kan ha så mange flotte planer og pedagogiske forskrifter vi bare vil, men vi kommer ikke unna at uten nok voksne er det ikke mulig å få det til. Vi i barnehagen legger grunnlaget for disse barna sin psykiske helse senere i livet. For å si det enkelt, investerer vi penger i å verdsette behovet barn har for gode relasjoner, tilknytning og trygghet gir dette oss barn som i større grad mestrer selvregulering, dette fører til større livsmestring og mindre psykiske plager senere i livet. Vi har et problem her i landet, med blant annet frafall i videregående og unge uføretrygda pga psykisk helse. Disse menneskene utgjør enorme utgifter for det norske samfunnet! Dette kan vi gjøre noe med, ved å investere penger i bemanning og mindre barnegrupper i barnehagen!! Kom igjen! Vi trenger robuste barn som mestrer livet sitt i voksen alder! 
Samtlige av mine nære studievenninner har valgt vekk yrket som barnehagelærer bare 8 år etter endt utdannelse, på grunn av et arbeidspress uten sidestykke. Det er et så høyt stressnivå at flere endte opp med sykemelding, inkludert meg selv. For 2 år siden valgte jeg å si opp som pedagogisk leder, da jeg opplever alt for mye stress, uforsvarlige forhold, utilstrekkelighet, at det jeg gjør ikke nytter, og mye kunnskap jeg har som jeg ikke får tid til å bruke. Det ble mye jobbing på fritiden for å få det til å gå rundt. 
Barnehage er ikke kjent for gode lønninger og overtidsgodtgjørelse. Hadde jeg jobbet like mye i en annen type jobb hadde jeg vel vært millionær. Men det er ikke det som er poenget mitt. Det er sånn at, for å få kvalitet og oppleve at en mestrer jobben som pedagogisk leder, trenger en å ha kontroll og kvalitet på det arbeidet man gjør. Det går ikke med den ordningen som er i dag. Vi som jobber i barnehage trenger nok tid og nok folk til å gjennomføre krav og kvalitet. Det går ikke med 4 timer planlegging i uka og i tillegg en hverdag med alt for få folk!!! 
Dessuten fortjener barna jeg har jobbet med bedre. De fortjener mindre grupper, for å minske antall mennesker de trenger å forholde seg til. Det er for mye med 14 (til tider 15) barn og 4 voksne på småbarnsavdeling. 
Det er MYE forskning på relasjoner og tidlig tilknytning som støtter behovet for mindre barnegrupper og nok voksne gjennom dagen. Er ikke politikere oppdatert på dette??? Hvordan kan vi skape nysgjerrige, robuste, glade, selvstendige barn med troa på seg selv når vi har uforsvarlige forhold som beskrevet over?

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s