#17

17

Jeg vil presiserer at jeg klager ikke om min arbeidssituasjon eller min barnehage. Jeg jobber i en flott barnehage med gode kolleger, i en knallgod organisasjon med fokus på barnas beste. Men rammene for hvert enkelt barn er klart forverret i forhold til noen få år siden, og dette må vi snakke om.

Vi kan mye nå om hvor viktig emosjonell trygghet er for barna for deres utvikling og læring, men mye har skjedd som svekker våre muligheter til å støtte og bevare denne tryggheten.

1.Åpningstider opp til 10 timer daglig påtvinger forskjellige vaktløsninger for ansatte. Det innebærer at ansatte ikke er på gulvet mer enn 2 timer daglig. Det kan bli lange perioder med «barnepass bemanning» for eksempel med flere ansatte på pause samtidig. Dette er før vi tar med møter, avspasering, sykdom og ferieavvikling. I praksis er det sjeldent at hele personalet er tilstede på gulvet samtidig, samtidig som det pedagogiske programmet i alle barnehager er basert på akkurat det, at alle er tilstede.

2.Barnehager har overtatt flere funksjoner som hjemmet tok seg av før. Nå er åpningstidene utvidet. Ett eksempel er overgangen bleie/do. For ti år siden gikk veldig få treåringer med bleier; nå er det mer vanlig. På en storbarnsgruppe er det nå ikke uvanlig at nesten halvparten av barna går med bleier eller holder på å slutte med bleier. Jeg har regnet meg fram til en gjennomsnittstid for bleieskift/assistert do besøk på ca 10 minutter. (Dette er selvsagt for lite egentlig pedagogisk sett). Hvis hvert barn må skiftes på tre ganger, og 20 barn er på «bleie/do liste» betyr dette at 600 arbeids minutter hver dag går til dette formålet. 10 timer. Hver dag. Storbarnsgrupper har også flere barn nå som sover midt på dagen, uten at barnehagen har fasiliteter eller bemanning nok til å følge dette opp på en god måte.

3. Et presset PPT krever omfattende forarbeid/kartlegging for at et barn skal bli tildelt spesialpedagogisk støtte i skarp konkurranse med andre. Dette krevende arbeidet fjerner pedagogen fra aktiv arbeid med barna. Resultatet av kartlegging og søknadsprosessen er ofte avslag eller skralt i forhold til innsatsen.  Kanskje får en noen få timer i uken, på tidspunkter som krever at barnegruppen som helhet må tilpasse seg aktivitetsplanene. Dette krever planlegging og samarbeidsmøter, som igjen fjerner pedagogen fra gulvet. Jeg lurer noen ganger om det hadde vært bedre for barnet og gruppen å investere tiden som vi bruker til søknadsprosessen i direkte arbeid med barnet.

4. Barnehager holder åpent nesten hele året og stenger vanligvis bare to uker i sommerferien. Dette betyr at ansatte blir tildelt ferieavvikling i ukene før og etter den korte stengeperioden. Og hva foregår i ukene før og etter sommerferien? Tilvenning. Der barn er avhengig av trygge, stabile omgivelser. Det blir ikke tatt inn vikar for ansatte som er på ferie eller avspaserer. Barnehager går mange uker hvert eneste år med planlagt redusert bemanning på grunn av dette.

5. Tilvenning foregår hele året. Familier flytter til og fra, barn kommer og reiser igjen i større grad en før. Vår og sommer var tidligere en tid med en trygg godt kjent barnegruppe. Med fokus på utforsking og spennende temaarbeid inne og ute. Nå er vår og sommer preget av tilvenning for barn som må tas inn for å sikre barnetallet for året etter. Det er ikke uvanlig å ta inn «ekstra» barn for å være på den sikre siden. (Dette er en naturlig konsekvens av 100% barnehagedekning)

Hver for seg er ingen av disse punktene kritiske. Til sammen fører disse punktene til et normaltilstand med vedvarende mangel på tilstrekkelig bemanning både pedagogisk og praktisk. Kravene til pedagogisk arbeid og dokumentasjon har også økt.

Jeg vil presiserer at jeg klager ikke om min arbeidssituasjon eller min barnehage. Jeg jobber i en flott barnehage med gode kolleger, i en knallgod organisasjon med fokus på barnas beste. Men rammene for hvert enkelt barn er klart forverret i forhold til noen få år siden, og dette må vi snakke om. Noen av forandringene har med endringer i samfunnet å gjøre. Noe med forandringer i driftsform og gruppestørrelse. Noe med økt forventninger fra myndighetene. Jeg håper at vi oppnår mer åpenhet rundt emnet, og en større bevissthet om hvordan forandringer påvirker barnas hverdag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s