#18

18

Også i dag må jeg gå hjem og vite at jeg ikke rakk å holde Marius på fanget etter at han hadde blitt vekket, og han gråt når jeg måtte ta på ham klærne så fort jeg kunne.

Jeg har nettopp kommet hjem fra min jobb der jeg deler en stilling mellom pedagogisk leder og styrer i en enavdelings barnehage. Barnehagen er foreldredrevet og ideell, noe som tilsier at absolutt alle midler går tilbake til barna. Vi har med det alltid vikar ved sykdom så fremt vi får tak i, vi har vikar når pedagogene har plantid for å i størst mulig grad unngå at bemanningen reduseres. Vi har til tider satt inn ekstra vikar når det har vært ekstra behov i barnegruppen, slik at grunnbemanningen i den tiden har vært på fire ansatte fremfor tre. På tross av at vi er en barnehage med privilegier de fleste bare kan drømme om, er det fortsatt tydelig at det enkelte barn ikke får oppfylt de behovene de har for tett oppfølging, nærhet og kontakt gjennom tilstedeværende omsorgspersoner. 

Vi er tre ansatte på jobb hver dag; to assistenter og en pedagog. Åpningstiden er fra halv åtte til halv fem, og innenfor denne tiden skal tre ansatte lage varmmat til 18 barn, utføre daglige HMS- rutiner som brannsjekk, utesjekk og el-sjekk, beredskapsrutiner skal gjennomgås, gjennomføres og registreres, møter med eksterne instanser gjennomføres, vi skal utføre kartlegginger og dokumentasjoner, aller helst ha daglig kontakt med samtlige foreldre, og vi skal ikke minst sørge for at barnehagen er et godt pedagogisk tilbud til barna. På grunn av de mange arbeidsoppgavene vi er pålagt er det dessverre realiteten at 18 barn mottar omsorg fra to ansatte – når vi er så heldige at alle er på jobb.

Arbeidsoppgavene er uendelige. 
Samtlige ansatte skal også ha en halvtimes pause i løpet av dagen. Det er 5,5 timer mellom senvakten kommer på jobb og tidligvakten drar hjem. 1,5 timer går med til pauser, men siden vi må være tilgjengelige for barna også i pausen når de andre er ute skal det legges på tilsvarende pausetid og det skal kles av og på, blir det i realiteten godt over to timer som går med til dette. Å lage mat til 21 mennesker tar fort 45 minutter, og å rydde og vaske etterpå tilsvarer minst 30 minutter. Det er to måltider hver dag, så med andre ord er matlaging noe som koster barna 2,5 timer med en ansatt utilgjengelig for dem. Pauser og matlaging utgjør altså fem timers fravær – altså så og si hele den tiden vi er fullt bemannet. I tillegg kommer de øvrige oppgavene; en ansatt er til enhver tid opptatt med å ta telefoner, fylle ut skjemaer, sørge for medisinering av barn, skifte en bleie, tørke oppkast eller en nese som blør, tørke støv, rydde i garderoben, vaske leker, skifte lyspære, finne skift, strø sand på utelekeplassen, sikre lekeapparater, skrive handleliste, handle, hjelpe noen som har vært på do eller henge opp en vask, finne frem klær til utetid, ringe foreldre.. 
Siden vi er en enavdelings barnehage har vi ikke mulighet til å ha møter i arbeidstiden. Assistentmøter, pedledermøter avdelingsmøter og planleggingsmøter som alle andre barnehager også må få gjennomført i løpet av åpningstiden de er fullt bemannet betyr at at «vår» relle bemanning på en til to ansatte i det direkte pedagogiske arbeidet med barna er eksepsjonelt høyt sett i forhold til barnehager med flere avdelinger. 
Denne bemanningssituasjonen – med seks store barn pr ansatt og tre små barn pr. ansatt- er altså den som foreslås som lovfestet norm for bemanning fra høsten av. Det er den samme bemanningssituasjonen som er årsaken til at jeg også i dag går hjem med et verkende hjerte. Det er denne bemanningssituasjonen som gjør at dagene dreier seg om å komme seg gjennom dem. Og selv med de beste forutsetninger som driftsformen «min» barnehage gir som ideell barnehage gir, er ikke det gode nok forutsetninger for å fylle behovene som de enkelte barna har. 
Også i dag må jeg gå hjem og vite at jeg ikke rakk å holde Marius på fanget etter at han hadde blitt vekket, og han gråt når jeg måtte ta på ham klærne så fort jeg kunne. Barnet med forsinket språk som forsøkte å si noe til meg ble bedt om å vente så mange ganger at hun til slutt ga opp, fordi barnet som hadde falt og slått nesa måtte få prioritet. Hun som ville sitte på fanget og trengte nærhet ble raskt satt ned igjen, fordi en annen trengte hjelp på do. Krangelen som oppsto mellom to barn og som kunne vært en pedagogisk mulighet til å finne ut av konfliktløsning endte med at jeg måtte løpe til den andre enden av lekeplassen for å hindre et barn i å hoppe over gjerdet. 
Også denne dagen har vi vært fullt bemannet. De dagene som også er «vanlige», da noen er syke eller av andre årsaker er borte, vil jeg ikke engang snakke om. 
Vi kan ikke legge lista så lavt at det «å komme seg igjennom» på daglig basis kan tilsvare et godt nok tilbud for barnehagebarna. 
Grunnbemanningen kan rett og slett ikke være så lav som den er i dag. Forslaget til den lovfestede bemanningsnormen tilsvarer bemanningssituasjonen slik den allerede er- med alt for mange barn pr ansatt. 
Barnehagebarna må få en høyere bemanningsnorm- nå!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s