#19

19

Anne ser at tiltak som økt bevissthet og bedre rutiner i oppfølging av sykemeldte og tiltak tilpasset enkeltmenneskets behov og ergonomiske hjelpemidler, er gode tiltak. Likevel oppleves de som bortkastede når hverdagen tar henne. Den er preget av høyt tempo, mange barn og altfor få voksne.

Jeg vil fortelle om Anne. Anne er pedagogisk leder og full av engasjement og energi. Hun er en svært dyktig fagperson og en ressurs for barnehagen hun jobber i. Men Anne er stadig vekk syk. Det oppleves som veldig belastende for både henne selv og omgivelsene rundt. Barnehagen har ikke råd til å sette inn vikar for henne, aktiviteter må avlyses og planer endres, og selv går hun glipp av mye, både på arbeid og privat. Det går utover livskvaliteten hennes. Anne befinner seg i en krevende arbeidsvirkelighet som er i stadig endring, med høye kunnskapskrav og hardt fysisk arbeidsmiljø. De siste årene har hun fått stadig nye og flere oppgaver. Dette er oppgaver som er av en mer administrativ art, og som går utover arbeidet direkte knyttet til barna. Anne opplever at avstanden mellom krav som stilles og muligheter hun har til å mestre disse, blir for stor. Hva er det som gjør at Anne opplever arbeidshverdagen sin på denne måten? Telemarksforskning og Ernst og Young har sett på hva som har skjedd i barnehagene i de siste årene. Det har vært en generell nedgang i ressursbruk; barnegruppene har blitt større og voksentettheten har blitt mindre. Det brukes mindre på fysiske arbeidsforhold og vedlikehold av bygg, og det har vært en tilbakegang i ressurser til barn med spesielle behov. Samtidig øker kravene til kvalitet. Forsker Asbjørn Grismo ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, mener at arbeidshverdagen i barnehagen ikke er overkommelig, og at de ansattes følelse av å ikke strekke til, kan påvirke helsen negativt. Anne ser at tiltak som økt bevissthet og bedre rutiner i oppfølging av sykemeldte og tiltak tilpasset enkeltmenneskets behov og ergonomiske hjelpemidler, er gode tiltak. Likevel oppleves de som bortkastede når hverdagen tar henne. Den er preget av høyt tempo, mange barn og altfor få voksne. Hun sier: «Det er ikke på jobb jeg blir frisk.» Anne er tydelig på at strikken ikke kan tøyes lenger. Hun trenger flere kolleger i barnehagen som kan møte hvert enkelt barn der de er, trøste, veilede, hjelpe og støtte. Hun trenger flere som kan møte foreldrene i garderoben; kolleger som faktisk har vært sammen med barna og kan fortelle om hvordan barnas dag har vært. Hun trenger flere hender som kan forberede og servere mat, rydde og vaske. Anne må ha muligheten til å kunne fordele dokumentasjonsarbeidet, rapportskrivingen og evalueringsarbeidet på flere. Hun trenger flere øyne og ører som kan observere og legge til rette for hvert enkelt barns behov. Det er derfor Anne er så ofte syk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s