#30

Etter å ha jobbet i barnehage de siste 18 årene har jeg vært med på en berg og dalbane som kun går én vei. Den siste tiden, stupbratt nedover.

Har så mye på hjertet om både pedagognorm og bemanningsnorm at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Hadde det ikke vært fordi jeg rett og slett elsker jobben min og mener oppriktig at jeg gjør en forskjell for barna hver dag, hadde jeg forlatt yrket på dagen. Men jeg mener og tror at jeg trengs. Men vellykket og tilstrekkelig som pedagog er det veldig mange år siden sist jeg følte meg.

Bemanningsnorm på 6 barn over tre år per voksen og 3 barn per voksen under tre år, høres nesten ut som musikk i mine ører…. og jeg vet det er galskap. Men etter årevis i privat barnehage har kravene våre blitt slitt ned, så til de grader. Jeg og mine kollega har en bemanningsnorm på 6.7!!!!!!!! Og barn «over tre år» er ikke lengre over tre år. Neida, samme år som de fyller 3! Det er STOR forskjell på en som fyller i januar og en som fyller i desember! Men det betyr svært lite, dessverre!

Jeg har betydelig flere barn som har særskilte behov. Med dette følger det å skrive individuelle utviklingsplaner, tett oppfølging, nøye planlegging og tilrettelegging av hverdagen for at disse barna skal få den hjelpen de trenger. Noe hjelp fra andre instanser får man. Men dette blir dessverre mindre og mindre av også. Alt blir skåret inn til beinet. Nå får man snart ikke ekstra ressurŕser på barn med store utfordringer lengre heller. Det å få kommunalt tilskudd til ekstra bemanning er snart en saga blott.

HVOR er den tidlige innsatsen??? Nei, etter den nye lov om barnehager og rammeplanen skal vi i barnehagen til rette legge det meste selv. Det er vi pålagt og strekker ikke vi til, skal eierne selv sørge for at vi oppfølger kravene til barna. De eierne som allerede kaller barn over 2 år og 1 måned for 3 åringer…

Videre krever det mye én til én-arbeid med barn med særskilte behov. Eventuelt små grupper. Jeg som pedagog tar meg som oftest av dette. Ja, da har mine assistenter 19 barn og jeg 1 barn. Dette er i kjernetiden som vi på papiret er 3 voksne på avdelingen. Videre skal jeg ha veiledning, samarbeidsmøter, ansvarsgruppemøter. Møte med skoler for skolestarterne. Jeg skal på pedagogisk ledermøter. Jeg skal ha samtaler med foreldre som har noe på hjertet. Jeg skal ha utviklingssamtaler med mine assistenter. Jeg skal ha avdelingsmøter. Jeg skal ha tid til å sitte å skrive evalueringer av individuelle utviklingsplaner. Jeg skal sette nye mål. Samarbeidsmøte med logoped og spesialpedagoger. Skal krangle med fagsenter-leder for de vil ta bort noe av vårt kommunale tilskudd, fordi barnet med spesielle behov som har vært så heldig å få mange timer, ikke benytter tilbudet maks ut fordi det har vært sykt. Rett etter alt dette skal jeg finne en rød sokk som bestemor har strikket. Ja, den er uten navn og er 3 måneder siden sist de så den. I en altfor liten garderobe som foreldrene aldri rydder i!

Jeg er profesjonell og diplomatisk. Jeg skal selvsagt hjelpe å lete, men nå må jeg skifte en bleie, etter jeg har ordnet opp i en konflikt mellom to andre barn. Jeg er god på å være rolig. Jeg er god på å være høflig og jeg er god på å være tilstede og jeg er ekstremt god på å være lojal. Lojal mot min arbeidsgiver! For i denne situasjonen har jeg 10 barn alene på avdelingen klokken 16.10, de andre er ferdig på jobb. Jeg har ingen til å hjelpe meg. Alle foreldre vil ha en bit av meg… bleien skiftes med en åpen dør, fokus på barnet har jeg ikke, fordi forelderen spør om det er andre steder den røde sokken kan ligge. En annen spør om hva barnet har spist. En tredje spør om vi har vært ute i dag. Den fjerde forelderen som kommer inn, sier litt hånlig at det sitter to barn der inne alene, er det sykdom i dag? Er du alene? Svarer ikke helt. Smiler bare. Tusen tanker gjennom hodet mitt. Jeg tuller litt med barnet jeg skifter på. Lager ansikter og rekker tunge. Og viser at jeg ser deg. Jeg liker deg og har ikke glemt deg. Selv om jeg helst «burde» vært ute og godsnakket med foreldrene, fordi det er brukerundersøkelse nå. Vi MÅ bli like god som de andre. Helst bedre.

Helt ærlig, jeg gidder ikke maset og arbeidet om å bli bedre. Tar det ikke inn over meg… For jeg vet hvor skoen trykker… og det er ikke min sko som er for liten eller trang!!!! Bemanningsnormen MÅ være konkret, tydelig og ikke mulig å vri og vende på. Bemanningsnormen skal følge barna. Gjelde den avdelingen barna går på. Personalet skal ikke være på en annen avdeling, fordi de der har 4 barn med spesielle behov, som bemanningsnormen skal dekke. Så to andre går på en annen avdeling. Bemanningen skal altså ikke tilhøre barnehagen, MEN barna. Over 3 år må være over 3 år. I allefall at de ikke teller som 3 åringer før etter juni dersom de fyller 3 år etter juni.

Men med en bemanningsnorm MÅ det følge med midler. I min barnehage vil en norm uten økonomiske midler, bety kroken på døren. Vi går akkurat i null hvert år. Når det kommer krav om pedagog med høyere inntekt og en strengere bemanningsnorm en vi har, uten nok midler blir det ikke liv laga. Så når vi først er i siget så må dere sette en styrernorm. For det som skjer nå, for å spare inn penger er at vi skal få mindre styrerressurs!!!!! Ja! Det er for mange daglige ledere i min organisasjon. Blitt det nå helt plutselig. Ingen sammenheng med at det ble vedtatt en pedagognorm og at bemanningsnormen kommer gjerne… joda, jeg er ikke født i går. Det er her vi skal spare inn igjen. MEN NEI TAKK! Jeg har ikke tid til det jeg allerede har gjort!!!! Mindre styrerresurs betyr mer arbeid på pedagogiske ledere som allerede har for liten tid. 4 timer ubuden tid i uken… det har vært slik i alle de år. År med færre barn. År med færre krav og færre barn med spesielle behov. Færre kulturelle utfordringer og samfunnsutfordringer!!! Så når dere først er i gang. Sørg for all del for å verne om de daglige lederne i barnehagene. Slik at ikke de øverste i min organisasjon kan utnytte dette leddet. Jeg er jo lojal mot dem. Men ønsker å være mer lojal mot barna. For vi barnehageansatte styrer ikke etter penger, vi handler etter samvittighet, etter stolthet, etter hjerte, etter respekt. Dette har det øverste leddet dessverre mistet på veien.

Så kjære politikere, ta barna på alvor. La oss få gjøre en god jobb. La oss få fange opp de som trenger det mest, la oss få gi nok utfordringer til de som allerede har kommet langt, la oss få tid til å fange opp alle. La dem blomstre og seire og utvikle seg uansett hvilket nivå de er på. Nok ansatte. Nok pedagoger. Nok ressurser i form av penger. Nok krav og en tydelighet i normen. En styrernorm og øk bevilgningene til fagsenterne. Slik at man får nok hjelp utenfra, ekstra bemanning på barn som trenger det.

Jeg er bare et menneske. Har kun to armer. To bein. To øyner og to ører. Hjertet er stort, i mitt yrke kommer man langt med det. Men dessverre ikke langt nok. Jeg kan ikke tilrettelegge for 20 barn i alderen 2-6 år, hvorav 4 med spesielle behov. Autisme. ADHD og spesifikke språkvansker med adferdsvansker. Og følge opp et barn som er under barnevernets søkelys. Vi har kommunalt tilskudd til én støttepedagog. En bemanningsnorm 6.7 og barna regnes som 3 år fra de er 2år… FINN DEN RØDE SOKKEN.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s