Når man er vikar blir man flyttet rundt på forskjellige avdelinger og man er i forskjellige barnehager. De tøffeste dagene på jobb er når du kommer første gangen på en ny avdeling og får vite at det blir bare deg og ped.leder i dag, og ped.leder har tidligvakt , men blir en halvtime over. Altså er du i teorien alene med 8 barn under 3 år fra 1330. Men det er bare å spørre den andre avdelingen om hjelp, og du er jo så dreven så det fikser du.

Jo takk for tilliten. Jeg har i løpet av dagen lært meg halvparten av navnene på barna, jeg aner ikke hvilke foreldre som hører til hvilket barn, jeg kjenner ikke disse barnas personligheter og rutiner, og den andre avdelingen har «selvfølgelig » blitt underbemannet i løpet av dagen de også, så jeg er heldig om de kan ta en bleie for meg. Jeg blir sittende på gulvet med noenlunde oversikt over alle, synger litt, bygger litt duplo og oppdager plutselig at det er to som er i full gang med å sloss om en bil. Den ene biter. ikke hardt, men nok til at det blir merke på den andre. Bortsett fra det har ettermiddagen gått ganske greit, men jeg føler at jeg stort sett har drevet brannslukking. Når klokka er 16 skal jeg gå hjem , og levere de 4-5 barna som er igjen til den andre avdelingen. Innimellom har jeg rukket å registrere hvem som blir hentet, men klart å presentere meg for bare én av foreldrene. Barnet som er bitt er enda ikke hentet ,og jeg gir beskjed om episoden til de som skal ta over.

Jeg går hjem fra jobb og tenker at denne dagen var overhodet ikke forsvarlig for barna. Så skulle jeg inderlig ønske at det var et engangstilfelle, men lignende situasjoner skjer dessverre ofte. For når de først setter inn vikar, da er det krise.