#63

Vi som jobber i barnehage har gjerne flere roller enn kun den som er knyttet til avdelingen. Noen av oss har også ansvar som tillitsvalgte for ulike grupper av arbeidsstokken eller alle.

Det er en opplevelse omkring dette jeg gjerne vil trekke fram. Der ledelsen har fått innsyn i arbeidsmengden og arbeidsforholdene på arbeidsplassen, men ikke vært mottakelig for tilbakemeldingene.

Jeg startet opp i en nyetablert barnehage for noen år siden. Full av pågangsmot og engasjement. Jeg vet jeg har en styrke i å lage systemer og rutiner, for utesjekk og det som måtte være. Jeg tok på meg rollen som tillitsvalgt for utdanningsforbundet på denne arbeidsplassen også. Tenkte at jeg kunne bidra til utvikling og best mulig arbeidsliv for de ansatte. Det er lettere sagt enn gjort når ledelsen ikke er mottakelige for å høre hvordan de på gulvet har det.

«De første årene er de tøffeste,» sa enhetslederen gang på gang, samtidig som mistrivsel og høyt sykefravær ble bortforklart og ikke tatt tak i. Dette var normalen, vi kunne ikke forvente noe annet. Sykefraværet ble en oktober helt oppe i 25%. På hele måneden. Det tilsvarer at hver fjerde person er syk, hver dag, en hel måned. Utad ble vi bedt om å smile og ikle gi inntrykk av at noe var galt. Innad var vi utbrent vi som var igjen. For ikke å snakke om at det ble tilbudt et pedagogisk opplegg som ikke var tilstrekkelig.

Det var tid for trekantmøte, og som tillitsvalgt for pedagogene i barnehagen møtte jeg opp. Jeg fortalte at forholdene ikke var forsvarlige. At barnehagen drev rovdrift på sine ansatte. Det ville ledelsen ikke ha noe snakk om. Vi måtte som vanlig trekke opp ermene og stå på.

Deretter startet det jeg opplevde som en jakt på å ta meg. Jeg ble kalt inn på kontoret så ofte sjefen så mulighet for, for å gi meg kritikk på arbeidet. En dag måtte jeg møte på kontoret, for å få kritikk på å skrive tre utropstegn etter hverandre i en e-post. Jeg fikk ikke mulighet til å svare for meg, eller si at jeg skulle ta det til etterretning. Sjefen krevde en unnskyldning, og pressa på til jeg ikke kunne annet enn å beklage.

Jeg sa opp jobben, og opplevde ett år senere at sjefen kom med usannheter når potensielle nye arbeidsgivere ringte for referanse. Jeg trodde jeg var ute av et miljø som spiste meg opp fra innsiden, men opplevde at sjefen fortsatte jakten så lenge hun hadde mulighet for det.

Det har vært snakk om at politikerne og arbeidsgivere ikke har fått informasjon om hvordan arbeidslivet og dagene i barnehage fortoner seg. At de ikke er blitt varslet.

Hvordan kan en si det, når varsling kan medføre gjengjeldelse? Går det virkelig ikke av en alarm når sykefraværet bikker godt over 20%? Kan en ikke tenke seg at tilbudet til barn og foreldre vil lide? Det er for meg utrolig.

Vi trenger en bemanningsnorm som sikrer god bemanning gjennom hele dagen, slik at kvaliteten er god, nei, bedre enn god. Og slik at ansatte ikke opplever at de blir utsatt for rovdrift!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s