#81

I fjor jobbet jeg på en avdeling med 18 barn i alderen to og et halvt til tre år.

En ettermiddag opplevde jeg å ha 15 barn når tidligvakta gikk hjem. Da hadde vi to klart oss gjennom dagen aleine, fordi vår tredje kollega var syk. På grunn av arbeidsgiverperioden på 16 dager, hadde vi ikke midler til å sette inn vikar. I tillegg er det ikke alltid like lett å få tak i vikar på kort varsel.
Jeg skulle være aleine på avdelingen med disse barna frem til jeg sluttet på jobb klokka 16. Dette er barn som har bleier og øver seg på å gå på do. I tillegg er det barn som ikke alltid klarer å sette ord på ønsker og behov. Det kan fort oppstå konflikter. Denne ettermiddagen gikk det forholdsvis greit, men jeg kjente på det når en mor kom og henta barnet sitt, og sa «si meg, er du helt aleine her eller??».
Som pedagog føler jeg ikke at jeg følger godt nok opp i leiken, samspillet og eventuelle konflikter eller at jeg strekker til når situasjonen blir som dette. Noen sier «kan dere ikke bare flytte litt rundt på barna?». Prøv å tenke deg din egen jobbsituasjon. «Kan ikke du bare være på regnskap i dag, selv om du egentlig kjenner og kan alt her på IT-avdelingen?».
Det er ikke bare å flytte barn rundt til nye voksne og barn som de ikke kjenner så godt. Relasjoner bygges ikke på et minutt, og skal barna ha det bra, må relasjonene være trygge og gode. Så det er ikke bare bare å flytte barna.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s