#82

Selv om bemanningsnormen er på plass hos oss, er det fremdeles slik at vi er underbemannet til tider.

Jeg vil trekke frem en episode opplevd for en ukes tid siden. En morgen var jeg «aleine» ute med 12 barn frem til kollegaen min kom seg ut på grunn av bleieskift. Og dette dreier seg om barn i alderen to og to-og-et-halvt år. Et av barna ligger og gråter uten at jeg får kommet meg til han, på grunn av konflikter mellom de andre barna. Når jeg endelig kommer meg bort til han og kan sette han litt på fanget, forstår jeg at han bare er trist. Foreldrene går gjennom et samlivsbrudd.
Samtidig som jeg forsøker å trøste han, ser jeg en begynnende konflikt mellom to barn. Jeg veit at ting fort kan eskalere med så unge mennesker, så jeg er nødt til å sette fra meg barnet jeg har på fanget for å bryte inn i konflikten. Jeg hadde tid til cirka 20 sekunder med omsorg til den triste gutten, før jeg måtte gå videre til de neste barna og hjelpe til der.Føler meg utilstrekkelig og får dårlig samvittighet over å ikke kunne yte den nødvendige omsorgen jeg veit at barna trenger. Jeg blir en dårlig pedagog når jeg settes i en situasjon hvor jeg må løpe fra barn til barn for å slukke branner. Jeg prøver å tenke at dette ikke er min skyld, at det er politikerne som bør kjenne på det, men til syvende og sist er det jeg som sitter her på gulvet med barna på fanget og ser at jeg ikke strekker til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s