Der jeg jobber oppfyller vi pedagog-og bemanningsnormen, men det vil ikke alltid si at vi har den bemanningen vi skulle hatt. Det å føle seg utilstrekkelig og ha dårlig samvittighet overfor barna og foreldre fordi du vet du ikke klarer å trøste barnet, trygge ham, veilede og være tilstede. Med det varme blikket, og de varme hendene. Sånn situasjon befant vi oss i dag.

Da mellomvakten gikk 15.30, sto jeg der alene med ni små barn mellom 1 og 2 år. Det ene lille barnet på snart 2 år gråt og var utilpass.

Barnet trengte et fang. Omsorg. Det varme blikket. Trøst.
Det fikk barnet i mindre enn ett minutt. Da det oppsto en konflikt mellom tre barn på 1-1,5 år.

Det var ikke noen god følelse da dette barnet som var utilpass, ble hentet av sin mor, kl.15.55, å vite at det jeg hadde gjort i de 25 minuttene var brannslukning.

Fremdeles alene, med ni barn..