Denne episoden skjedde på avdelingen min forleden dag.

En ansatt på avdelingen var syk og vi fikk ingen vikar. Klokka var halv fire på ettermiddagen. Pedagogisk leder på avdelingen hadde gått hjem og jeg var alene. Det var 15 barn på avdelingen. Får plutselig øye på ei jente på 3 år som står i en stor dam av tiss. Hun har nylig sluttet med bleie og trenger litt påminnelser og oppmuntring til å gå på do. Idet jeg ser henne stå der i dammen går det opp for meg at det har jeg helt glemt. Har glemt å minne henne på det, min feil. Tempoet har vært så høyt, det har skjedd så mye. Jenta ser ulykkelig på meg og jeg sier beroligende «Dette går fint vet du! Vi finner bare noen tørre klær».
Idet jeg skal hjelpe henne bryter det ut tumulter et annet sted på avdelingen. Dette er to gutter på 5 år som krever mye veiledning fra voksne. De har et mangelfullt norsk språk og det blir fort konflikter og slåssing. Jeg må forlate jenta i tissedammen for å unngå at de to skader hverandre. Vil gjerne nøste opp i hva som egentlig har skjedd og hjelpe disse to guttene med å løse det på en ordentlig måte, men må straks det har roet seg nok, ned vende tilbake til jenta i tissedammen. Håper ingen har tråkket i tisset.

Hele tiden hører jeg en gutt rope navnet mitt gang på gang fra toalettet. Han trenger hjelp til å tørke seg. «Jeg kommer snart!», roper jeg tilbake. Tørker opp tiss, så ut i garderoben for å hjelpe jenta med å ta av seg det våte tøyet og legge det i pose. Finner frem tørt. Bekymrer meg for hva som kan skje inne på avdelingen. Igjen roper det fra toalettet. Går inn til han. Han ser på meg med store øyne og sier «Hvorfor tok det så lang tid?»  
Inne på avdelingen vil et barn ha hjelp med et puslespill. En annen spør om jeg kan lese en bok. En savner mamma og er lei seg. De to gutta bryter ut i en krangel igjen. Og jeg ser at under bordet ligger det masse matrester fra ettermiddagsmaten og oppvaskmaskinen må tømmes. Hun stille på avdelingen som vi voksne må være der og hjelpe inn i leken sitter for seg selv i en krok.

Like etter kommer det en far for å hente barnet sitt.
«Har alt gått bra i dag?», spør han og smiler.
«Alt har gått bra» sier jeg.