#90

imageXGP6NSY0.jpg

Tanker fra en personalmamma.

I snart 12 år har jeg jobbet i barnehage og tre nydelige barn har jeg fått under denne tiden.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått ha mine barn i verdens beste barnehage som jeg har vært med på å forme. Vi har formet barnehagen vår og vært en stabil kollegagjeng.

Vi har vært så stolte over barnehagen vår og jeg har vært så stolt over å være barnehagelærer. Jeg hadde jo verdens beste jobb. Jeg var en profesjonell leker som støttet barna i lek og var trygg i det jeg gjorde.

Men jeg merket tydelig at belastningen ble tyngre og tyngre etter hvert som årene gikk. Det har gradvis vært mer og mer krav og mer arbeidsoppgaver. Støtte til barn som trengte hjelp pga ulike utfordringer kunne vi se langt etter som årene gikk. Jeg husker i begynnelsen av min karriere at vi søkte og fikk spesialpedagoger og støttepedagoger ved behov. De siste tre-fire årene har jeg ikke sett noe til noen av disse, uansett hvor grundige vi skriver søknad. Tidlig innsats. Hva er det egentlig spør jeg? Noe vi skal gjøre i barnehagen selv får jeg beskjed om, men hvilke ressurser skal vi bruke på det? Vi er allerede presset nok.

Jeg har ikke de siste årene fått gjort den jobben jeg elsker. Jeg er ikke lengre en pedagog føler jeg. Jeg er en husmor som i tillegg har fått noe lederansvar, og det vi driver er egentlig ikke lengre en barnehage, men en type barnepark.

Ja, «barna mine» får omsorg. Men pedagogiske opplegg og den støtten som de trenger i leken, det får de ikke. Vi er nå 17 to – og treåringer på 4 voksne. Og vi strekker ikke til i hverdagen. Når alle er på jobb, så går det ok. Men hvor lenge er vi det da i løpet av en dag? Ikke mange timene.

Hvis noen skal ta ut avspasering eller noen er syke så får vi ikke alltid vikar. Heller sjelden. Da er vi 17 barn og 3 voksne. Det er nesten umenneskelig.

Vi ble nylig kjøpt opp av en stor barnehageeier som vokser hurtig. Før vi ble kjøpt opp hadde vi stillinger på topp. En fantastisk ordning som gjorde at hvis noen var syke eller avspasering skulle bli tatt ut, så var det et kjent fjes som kom inn. Disse stillingene er tatt vekk. Så nå må vi bare håpe at den personen som kommer fra vikarbyrået er dugelige. Noen av dem er magiske, jeg hadde ansatt de lett på dagen. Mens andre trenger og fortjener opplæring. Noe jeg ikke har tid til dessverre.

Jeg får ikke brukt meg og min kompetanse lengre. Så jeg må dessverre ut av dette yrket. Jeg er i gang med en videreutdanning, og jeg må være så ærlig å si at jeg teller månedene til jeg har fått en ny kompetanse og kan komme meg vekk fra dette kjøret som er i barnehagen. Jeg er samtidig sint på meg selv. Jeg burde vært med og sloss, jeg burde stått på krava, gått i tog, tatt med barna mine til regjeringskvartalet. Men jeg orker ikke, jeg er for sliten og jeg vil bare vekk. Heldigvis har jeg personer rundt meg som har kampånden og sloss. Jeg digger de så høyt.

Tilbake til rollen som personalmamma. Jeg er ikke stolt lengre, for vi er ikke lengre verdens beste barnehage. Pedagogikken vi har bygd opp prioriteres ikke lengre og mine kollegaer og venner er slitne. De er for slitne. Og jeg var så stolt før..

Instinktet mitt sier, ta jenta din og løp. Men hva skal vi gjøre da? Tror ikke de andre barnehagene er så mye bedre dessverre. Flere dager på jobb har jeg klumpen i magen, for JEG VET hvordan det er for barn i barnehagen. Jeg grubler og får høye skuldre i hverdagen. For ser de henne? Får hun støtte i lek hvis hun trenger det? Ser de et av mine viktigste mennesker? Hvordan er det for henne å forholde seg til nye voksne titt og ofte på grunn av sykdom i personalet?

Jeg hadde ikke disse bekymringene før med mine to eldre barn. Jeg var trygg på at de hadde det bra. Jeg har fått nok og noe må gjøres. En bedre bemanningsnorm må på plass NÅ.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s