#92

imageXGP6NSY0

Jeg vil skrive uforsvarlige historier så lenge det er nødvendig – til noen med makt og mulighet til å gjøre noe med dette, gjør noe! 

Jeg jobber på en avdeling med 35 barn og 5 voksne. 2 pedagoger og 3 assistenter/fagarbeidere. 

For det første så er 35 barn på ei avdeling, altfor mange barn på en plass. Jeg tenker at det ikke hjelper hvor mange voksne vi er, når vi har for få store rom til å dele dem opp i nok mange grupper. Ikke er vi voksne nok til det heller. 
Vi er veldig ofte bare 3 voksne på 30 barn pga møter, pauser, plantid, foreldresamtaler og sykdom. Jeg har flere ganger vært alene på 16 treåringer. Og blant dem er det flere som bruker bleier, har problemer med at de tisser seg ut og som trenger tett oppfølging med å gå på do. Denne kommentaren har jeg hørt mange ganger: “Du må bli med meg på do, for hvis ikke så hører du ikke meg…” 

Jeg vil fortelle om en dag. Regnet pøser ned og det er turdag. Avdelinga deles i to grupper som vanlig. Tre voksne inne med ei gruppe og to voksne med ei anna gruppe som skal på tur. En voksen (jeg) går ut med de 14 turklare barna, mens den andre voksne må på morgenmøte i 10 min. Når vi endelig er klare til å gå på tur klager to barn over at de er klissvåte på rompa, så våte at det gjør vondt, sier de. Vi ser på hverandre og bestemmer oss for å sende de to inn til den andre gruppa og ta med resten på tur. 
Vi er allerede sent ute, men vi må være tilbake til kl. 11, for da skal den ene pedagogen ha plantid. Vi rekker bare å gå en liten runde. Tilbake igjen er det mat på alle barna og pauseavvikling. Den andre gruppa skal nå ut, men gruppa som har vært på tur er klissvåte. Pedagogen går på plantid, vi er 4 igjen. En av de fire har ammefri og vi står igjen 3 stk og ingen har hatt pause. Barna klager på at de er våte og vi vil helst ta dem med inn, så den gruppa kan få være inne mens den andre gruppa er ute, men da får vi ikke tatt pauser. Vi får skiftet på to barn og må bare sende våte barn ut igjen. Det knyter seg i magene våre og den ene voksne snakker om å droppe pausen sin. 

Alle barn er ute, en har tatt pause og den andre har gått til pause. En er alene ute med 30 barn, mens den andre (jeg) er inne og hjelper barn på do og tar imot barn som er kalde og våte. Jeg klarer ikke sende dem ut igjen og tar inn hele gjengen som var på tur. Alle er klissvåte inn til trusa og alt må skiftes. Jeg er alene med 14 barn som trenger hjelp til å skifte alle klær, pluss noen barn som må på do og trenger hjelp til tørking og påkledning. 

To har hatt pause og vi går inn med alle. Alle er våte og trenger å skifte. Når alle 30 har kommet seg inn og er tørre, kan tredjemann ta pause. Vi klarte det i dag også. 

Jeg synes ikke denne hverdagen er grei. Det er ikke greit for små, uskyldige barn og det er ikke greit for oss voksne. Vi har snart ikke mer å gi. Jeg vil rope et stort HJELP! For nå vet vi ikke hva vi skal gjøre. Hva skal egentlig til for at det skjer en endring? Dette er omsorgssvikt og hadde et hjem vært i nærheten av denne omsorgen, hadde det blitt satt inn tiltak og i verste fall barna flyttet fra dette hjemmet. Det er ikke godt nok. Jeg synes det er så utrolig trist at det skal gå utover barna som skal vokse opp. De er flere timer i barnehagen enn de er hjemme, så 44det burde ikke være vanskelig å forstå at noe bør gjøres for å endre på det som er. 
Leser dere ikke historiene som blir sendt inn? Vær så snill, vi roper for barna som ikke vet bedre og ikke har noen stemme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s