I dag, kl 14.35, etter at tidlig vakt dro hjem, sto jeg alene i garderoben med 14 2- og 3-åringer som skulle kles på. Ull og regnklær, votter og støvler, hele pakka. Vikaren som var sammen med meg denne dagen (og som var helt ny på min avdeling) hadde jeg sendt ut for noen måtte hjelpe til å passe barna på en annen avdeling som manglet folk. Følte meg som en fabrikkarbeider som skulle pakke varer før de ble sendt ut i den store ukjente verden. Når skal barna få lov til å prøve selv? Når skal barna oppleve ro og føle seg trygge? Når skal barna få oppleve et godt samspill med de ansatte? Når skal barna få lov til å føle mestring når 14 av dem har bare én ansatt som kan veilede dem og hjelpe til?