#egentlig – fortelling 30

Jeg jobbet i en stor kommunal basebarnehage. Det var høyt fravær, og til tider nye og ukjente vikarer. Planene som var lagt var tilpasset både fravær, møtetider og de ulike vaktene, men likevel var det sjelden vi fikk gjennomført det vi hadde tenkt. Det gjaldt både på stor og liten avdeling. Hele barnehagen ble påvirket ved fravær på en base, fordi helhetstenkningen i barnehagen står sterkt ved fravær og da blir det tatt «ressurser» (les: personale) fra de som har det (og selv trenger det sårt), og som ofte velter dagens planer, men alle viktigst påvirker det barnas trygghet, forutsigbarhet og ivaretakelse av deres behov. Planene er ikke det viktige, men barnas MANGE og SPONTANE og VIKTIGE behov gjennom HELE barnehagedagen – noe som krever nok bemanning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s