En hånd å holde i når man trenger det – eller?

«Klokka er 08.00. Barnehagen har vært åpen i en halv time, og jeg er alene på jobb på tidligvakt. To 2-åringer, tre 5-åringer og en 4-åring sitter ved bordet og spiser. Et barn sitter på fanget mitt og får trøst, for i dag var det litt ekstra trist når mamma gikk. Ved tegnebordet sitter det en 3-åring og en 4-åring og tegner. Disse barna, Per og Anders, knuffer og er ikke enig over hvem som hadde blyantspisseren først. Jeg har ikke hender nok, for en 2-åring som spiser har mistet en yoghurt på gulvet og gråter sårt. Dette er dessverre hverdagen, og en gang i blant fungerer det greit, men stort sett strekker man ikke til som ansatt. Barna får ikke oppfølgingen de trenger. Omsorgen. Tryggheten. Trøsten. Oppfølgingen. Tidlig innsats er viktig! Dette ganger landet vårt senere.»

En av de innsendte historiene fra #egentlig kampanjen. Målet med #egentlig var å undersøke hvordan hverdagen EGENTLIG er etter innføringen av bemanningsnormen. Både positive og negative erfaringer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s