Jeg er sykemeldt. Jeg orket ikke mer, etter bare 2 år i barnehagen. Jeg må ha et pusterom får å kunne hente meg inn og kanskje komme tilbake. Dette handler ikke om at jeg bare må skjerpe meg og brette opp ærmene, det har jeg allerede gjort og det er ikke mer ærmer igjen å brette opp. Det er ekstremt slitsomt å jobbe under de forholdene vi har i barnehagen, som er et resultat av at antall timer med full bemanning og mengden oppgaver som skal gjennomføres ikke samsvarer. Å daglig stå i situasjoner som er pedagogisk og sikkerhetsmessig uforsvarlig, resulterer i at jeg daglig går hjem og kjenner på at jeg ikke strekker til og at jeg ikke får gjort jobben min på grunn av politiske avgjørelser. Å konstant bli satt i disse situasjonene på grunn av de rammene vi er pålagt og å konstant ha dårlig samvittighet for å ikke strekke til, det tærer på, og det psykiske presset har nå knekt meg.