#si det – Historie 9

De siste årene har barnehagen jeg jobber i og flere rundt fått tidligere åpningstid. Vi åpner 06.45 om morningen og ser flere åpner 7.00. Dette medfører at personalet ved full bemanning kun går 4,5t eller 2,5t med full bemanningnorm. Det er ofte opptil 16 barn og 2 eller 3 voksne ved frokostservering. På en småbarnsbase da skal 2 til 3 voksne lage frokost, mate de som trenger det, fylle på nye porsjoner, ta godt imot de som leveres under frokost, ha ett fang ledig til triste barn, helst sitte ved bordet sammen med barna…vi strekker aldri til! Jeg mener bemanningsnormen også må ta hensyn til åpningstid og tilbudet barnehagen tilbyr. Lang åpningstid og matservering burde utløse flere ansatte.

#sidet – Historie 7

Vi kjenner på bemanningsutfordringer på avdelingen nå når vi har tre nye barn på tilvenning, og hvert av disse nye barna trenger en trygg tilknytningsperson hver. Vi er bare tre i grunnbemanning, så de andre seks barna må overlates mye til seg sjøl. Bemanningskrise oppstår når en medarbeider blir sjuk med påvist korona mandag og måtte dra hjem fra jobb midt på dagen. Da er vi to ansatte igjen på ni barn. Min gjenværende kollega er ikke frisk, trolig har hun lungebetennelse, men hun er allikevel på jobb og tar smertestillende for å holde ut. Resten av uka har vi gått delvis underbemanna, delvis med ukjente vikarer som barna ikke kjenner og vi to faste har jobba ekstra lange dager for å unngå å kunne opprettholde åpningstiden.

#sidet – Historie 6

Jobber i en liten kommunal barnehage der jeg over lang tid har opplevd at barnehagen er kronisk underbemannet på grunn av pedagogenes plan- og møtetid samt høyt sykefravær. I tillegg har det vært flere utskiftninger av styrer, som kun er ansatt i 40 % stilling. Dette har ført til at de pedagogiske lederne har måtte gjøre styreroppgaver, som også går utover bemanningen på avdelingen. Som fagarbeider står man ofte igjen med ansvar for dobbelt så mange barn som bemanningsnormen tilsier. Dette går særlig utover de mest sårbare barna med spesielle behov, som ikke får den oppfølgingen de har behov for (og krav på). I tillegg er jeg tidvis også bekymret for barnas sikkerhet, da vi er for få voksne til å ha fullstendig oversikt. Som ansatt gir jeg omsorg så godt jeg kan, men synes det er trist at det pedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet blir så tilfeldig, fordi vi ikke har tid til samarbeid og planlegging.

#sidet – Historie 5

Jeg har jobbet snart to tiår i sektoren. Oftere og oftere tenker jeg på å forlate den. Det knyter seg innvendig hver gang jeg hører om kvalitet. Hver gang det kommer nye krav. Rammene er de samme som de alltid har vært. Det kreves så mye, men det tilføres ingen ressurser. Vi klarer ikke å ivareta mandatet vårt. Alt handler om å få dagene til å gå opp. Det ødelegger motivasjonen min og så altfor ofte gå fra jobb med en følelse av å ha mislykkes. Jeg ser at personalet er slitne og at praksissjokket for nyutdannede er stort. Klokken syv hver morgen skrur jeg på jobbmobilen med høye skuldre og vondt i magen. Er noen syke? Hvordan skal pedagogene få plantid? Klarer jeg å få gjennomført veiledningen jeg har måttet flytte på tre ganger allerede? Må jeg jobbe på avdeling i dag? Politikere gir foreldre og barn fagre løfter, men det er vi som står i skvis mellom løftene og hverdagen. Misfornøyde foreldre fordi turen ble avlyst nok en uke. Jeg føler meg kasta under bussen. Som om min kompetanse ikke er verdt noen ting. Jeg drifter uforsvarlig altfor ofte. Jeg ser barn som tisser på seg, strever med språk, samspill og vennskap mens de ansatt slukker branner fordi de ikke har nok kolleger til å gjøre jobben sin. Jeg kommer ikke til å klare å stå i dette til pensjonsalder.

#sidet – Historie 4

Bemanningsnorm i barnehagen, hurra!
Eller, vent … «Stortinget har vedtatt en ny bemanningsnorm og en skjerping av pedagognormen. Bemanningsnormen stiller krav om minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Skjerpet pedagognorm innebærer minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barnehagene må innfri ny bemanningsnorm innen 1. august 2019, og pedagognorm innen 1. august 2018.» Utdanningsdirektoratet.
I mine øyne er dette en vits. Jeg har jobbet over 20 år i barnehage, og opplever at det aldri har vært verre. Barnegruppa er større. Åpningstida er lengre. Barna er yngre når de starter i barnehagen. Oppgavene er flere, og kravene større. Bemanninga er den samme. Skjerpet pedagognorm er viktig og bra, men i realiteten blir bemanninga mindre, da det går bort mer tid til planlegging og møter, arbeidsoppgaver som gjør at vi får mindre «hender» i jobben med barna. Og hender er det vi trenger. Hender, øyne, ører, og ikke minst hjerter som så inderlig ønsker det aller beste for disse små.

Vi trenger nok bemanning gjennom hele barnehagedagen for å kunne se og forstå hvert enkelt barn, for å kunne møte dem med respekt og la dem medvirke i sin egen hverdag, for å kunne ivareta alle de ulike behova i ei barnegruppe, for å kunne gi dem nok trygghet og omsorg til å kunne leke og lære. I min barnehage (hvor kravene til bemanningsnorm og pedagognorm er oppfylt) og på min avdeling, er alle voksne stort sett tilstede mellom kl. 09.00 og 14.00, det vil si fem timer i løpet av en dag. De fleste barna er her mellom åtte og ni timer. Men altså, mellom kl. 09.00 og 14.00 skal det avvikles pauser, det er planleggingstid for alle (ikke bare barnehagelær og pedagogisk leder), vi har avdelingsmøter og møter i lederteamet, vi har foreldresamtaler og møter med andre instanser. I tillegg til dette skal det forberedes, ryddes og vaskes etter tre måltider (noe som medfører at en voksen er borte fra avdelinga ca 1 ½ time pr. dag). Hva sier det om barnehagens reelle bemanningsnorm gjennom hele dagen? I går var det null timer. Slik er det mange dager. Er vi heldige, kan det være 1-2 timer i løpet av en barnehagedag. For å illustrere dette kan jeg fortelle om da jeg hadde tidligvakt forrige gang.

Tidligvakt har egentlig vært min favorittvakt, det er det ikke nå lenger. Jeg våknet av vekkeklokka kl. 04.30, og kjente allerede da en klump i magen. Hvordan skulle jeg strekke til denne morgenen? Jeg jobber på ei avdeling med 12 1-åringer og fire voksne, og i dag visste jeg at minst tre barn hadde meldt behov for åpning kl. 06.45. Jeg visste også at Anne, som hadde sin andre uke i barnehagen skulle komme kl. 07.00, og at Bjørn, Christian og David alltid kommer tidlig. Kl. 06.15, en halvtime før åpningstid, er jeg på plass. Jeg vet alt om hva som må være klart og forberedt før man skal ta imot sju 1-åringer samtidig. Jeg plasserer sju barnestoler rundt bordet, sørger for at det er nok tutkopper og fat, jeg koker vann i tilfelle det er noen som skal ha grøt til frokost (for når de kommer så tidlig, rekker de ikke frokost hjemme), jeg sørger for å ha tørkepapir innen rekkevidde, og jeg skjærer opp litt agurk i ei skål (den kan være grei å ha som «bestikkelse» dersom noen skulle bli veldig utålmodig før neste voksne kommer på vakt). Jeg gjør avdelinga presentabel, skaper møteplasser, og legger fram leker som jeg vet barna liker. Tilslutt demper jeg belysningen, tenner lys og setter på rolig musikk for å skape en god stemning til barna kommer. Jeg rekker akkurat å puste ut med en kaffekopp, og tenke gjennom hvilke barn som har størst behov for å sitte nærmest meg, for selv om alle vil, så må jeg faktisk prioritere.

Kl. 06.45 kommer nydelige små ettåringer inn på armen til mamma eller pappa, en etter en kommenterer fornøyde foreldre den fine stemningen. «Så trivelig dere har det». Jeg tar på meg mitt roligste smil, nikker og svarer at «ja, her er det rolig og trivelig, vi skal riktig kose oss i dag». Kl. 07.10 sitter jeg rundt bordet med sju ettåringer: En er sulten og roper etter grøt, mens den andre trenger hjelp med yoghurten sin. De andre fem klarer seg fint selv, og spiser maten sin etter at jeg har delt opp brødskiva i fine små biter. Jeg har allerede bedt til høyere makter om at ingen må finne på å bæsje før neste vakt kommer, så det gjør de ikke … i dag.

Denne morgenen går strålende, men dette er ikke en selvfølge. Jeg kunne like gjerne hatt tre gråtende ettåringer i fanget, to bæsjebleier, foreldre som hadde behov for å gi viktige beskjeder, fått en telefon om sykdom i personalet, slik at det hadde vært nødvendig å ringe etter vikar. Og oppi alt dette skal jeg se og bekrefte hvert enkelt barn, jeg skal lese deres signaler og tolke deres uttrykksmåter (de fleste har jo ikke verbalspråk ennå). Jeg skal sørge for at de får i seg mat og drikke, trøste dem om de gråter, skifte bleier, sørge for trygghet og omsorg, og ta imot nye barn og foreldre som kommer etter hvert. Jeg har to hender, to øyne, to ører, og et stort hjerte, men jeg venter veldig på at neste voksen skal komme på vakt. Og selv om denne morgenen ble superfin, gruer jeg meg like mye til neste tidligvakt, for jeg vet hvordan det føles å ikke strekke til. Og jeg vet at i denne jobben holder vi ikke i mange år til med denne bemanningsnormen.

#sidet – Historie 3

Det jeg opplever som utfordrende gang på gang, er å stå alene med store barnegrupper på starten og slutten av dagen. Alene med 12-15 barn. Jeg opplever at sikkerheten er vanskelig å ivareta fordi det er vanskelig å ha oversikt over så mange aktive og lekende barn, jeg opplever det som pedagogisk helt uforsvarlig fordi jeg ikke er pedagog men mer som en slags vakt/vert. Hvis det skjer noe så har vi personal på andre avdelinger, men de er jo også alene med sine grupper. Så hvor mye hjelp det er vet jeg ikke. Vi er også to på hele gruppa store deler av dagen. Både i starten og slutten av dagen og ved pauseavvikling. Når da et barn må ha hjelp til stell/skift, eller hva som helst, så står man igjen med over tyve barn. Da holder man litt pusten og slapper først av når den andre er på plass igjen. Når da forventningen om å skulle være leken og påkobla, støttende og observant for enkeltbarnet legges på toppen så kan man føle seg ganske kvalt. Jeg har vært sykemeldt en lang periode og måtte ha en liten runde samtaleterapi for å fullt ut få grep om hvordan jeg skulle håndtere dette spennet mellom forventningene ig hva jeg kan makte. Det er ikke meg som skal fixes. Det er systemet. Jeg vet ikke om jeg blir i denne jobben. Jeg elsker den, men hvis jeg ikke klarer å bli mer distansert og bry meg litt mindre om kvaliteten jeg kan få til eller klarer å være bare « barnevakt» i perioder så er det kanskje ikke mulig for meg å bli. Det ville være en sorg å måtte forlate skuta for å redde mitt eget skinn, men hva skal man gjøre? Jeg ble avslørt av et barn en hektisk morgen, hen sa: hvorfor snakker du som en som jobber på restaurant? Jeg var da tydelig i vertinnemodus, og det plukka det barnet opp på. Jeg vil ikke være vertinne og barnevakt. Det er ikke det som er jobben min.

#sidet – Historie 2

Vi har barn som trenger ekstra, kall dem gjerne de sårbare barna. I samtale med PPT blir det gitt «gode» råd om hva vi må gjøre og hvordan. Dette innebærer uten unntak at ansatte må være tett på. Og det innenfor de rammene vi har. Hvordan kan kan noen tro vi klarer det når åpningstiden og bemanningsnorm gjør at vi bare er 3 ansatte på 18 barn bare 1,45 t h er dag? Og det er uten unntak flere barn i hver gruppe som trenger ansatte tett på. Da hjelper det lite hvor mye kompetanse de ansatte har.

#sidet – Historie 1

En dam av tiss

Nok en dag går jeg ut av barnehagen med tårer i øynene etter å ha levert mine barn. Nok en dag møter jeg en ansatt med et barn på armen, den ansatte er litt rødlig i kinnene, stresset i øynene og som snakker raskt. Den ansatte har så vidt hatt tid til å si hei til mitt barn før hun må gå inn igjen, jeg hører det er gråt på et annet rom. Når den ansatte kommer tilbake har hun et annet barn på armen og mitt barn blir med inn. Beklager, vi er bare to i dag og jeg er alene til 09.15 sier den ansatte. Hvor mange av dere med barn i barnehage leverer etter 09.15? Jeg vil gjette på svært få, dermed blir denne ansatte alene med mange barn – lenge. Jeg vet det, jeg jobber selv som pedagog i nabobarnehagen. På denne avdelingen skal det egentlig være 4,2 ansatte i henhold til bemanningsnormen, så de er 4 ansatte (det ekstra barnet sniker seg unna normen). Bemanningsnormen kan man nemlig lure seg delvis rundt, det er jo ingen som utøver en konsekvens mot barnehager som ikke følger den. Denne dagen kuttet barnehagen åpningstiden og stengte 15 minutter tidligere, da hadde en ansatt vært alene fra 14.45 (og hvor mange henter barnet sitt før 14.45 egentlig?).

Barnehagene er på bristepunktet. Vi kan lese at “det går mot en krise som vil ramme hele samfunnet”- https://www.barnehage.no/korona-sykefravaer/gar-mot-en-krise-som-vil-ramme-hele-samfunnet/228920 Nå MÅ vi åpne øynene og se hva som skjer. Det er utslitte ansatte i barnehager, både fordi de i to år har stått i smitte uten å kunne beskytte seg, uten å få prioritet på vaksiner (før tredje dose, men den kan de uansett ikke ta fordi de fikk andre dose såpass sent), men mest fordi de står uten vikarer og derfor så godt som alltid er underbemannet i tillegg til å være magert bemannet i utgangspunktet. Visste du at bemanningsnormen IKKE gjelder i hele åpningstiden? Det vil si at i en barnehage som har åpent fra 07.15-17.00, som de kommunale barnehagene i Nordre Follo har, vil det på en avdeling med fire ansatte være full bemanning (dersom alle får tatt 30 minutters spisepause i løpet av dagen) i 3 timer og 15 minutter, dersom det ikke er noen møtevirksomhet den dagen. Også må alle være friske da, det må vi ikke glemme. Hva gjør Nordre Follo med denne bemanningskrisen? Jo, nå er det en høring hvor kommunen ønsker å sette FLERE barn på hver avdeling og samtidig vil det bli mindre areal pr barn i en “omstrukturering av barnehagene”. Se https://opengov.360online.com/Meetings/NORDREFOLLO/Meetings/Details/512535?agendaItemId=206459 – “Størrelse, organisering og økonomi i kommunale barnehager”. Barnehagetilbudet i Nordre Follo skal være en pedagogisk virksomhet som skal legge til rette for barnas trivsel, utvikling og mestring. Ser vi på Maslows behovspyramide ryker Nordre Follo allerede på det nederste punktet, hvor Maslow mener at barn trenger vann, mat, husly, søvn, fysisk bevegelse og toalettmulighet. Det er ikke nok ansatte til å følge barna på toalettet, jeg får stadig med vått tøy hjem fordi mitt barn ikke rekker opp til dørhåndtaket på toalettet selv og de ansatte i barnehagen ikke rekker å hjelpe henne fordi de ikke er nok folk. Om et barn blir lugget av et annet forstår jeg at de ansatte må prioritere det, og med så mange barn og så få voksne blir det rene “fluenes herre”-stemning i barnehagen.

Bilde fra (http://laeringsbokipedagogikk.blogspot.com/2010/06/maslows-behovspyramide.html) Nordre Follo, som har det hårete målet om å være en av landets beste oppvekstkommuner (https://www.nordrefollo.kommune.no/tjenester/frivillighet-og-innbyggersamarbeid/den-samskapende-kommune/trygg-oppvekst/) klarer ikke å oppfylle det nederste laget engang, hvordan skal et barn føle trygghet og sikkerhet når det står alene foran døra til toalettet og roper etter hjelp mens det tisser på seg? Hvilken innvirkning kommer dette til å ha på sikt? For å snakke et språk kommunen forstår, hvor mye kommer dette til å koste kommunen om noen år i form av psykiske helseproblemer hos både voksne og barn? For ikke å snakke om hvordan ansatte rømmer fra barnehagene, enten i langtidssykemeldinger eller med oppsigelse. De orker rett og slett ikke mer, etter å ha brettet opp ermene i mange, mange år. Et slikt hardkjør som pågår i barnehagene nå er totalt uakseptabelt og må gjøres noe med umiddelbart, helst i går. Jeg orker ikke gå fra barnehagen med tårer i øynene lenger, jeg orker ikke tanken på at akkurat nå står kanskje mitt barn og gråter i en dam av tiss fordi det ikke er nok ansatte til å hjelpe henne åpne toalettdøren.

«Da er det til slutt 0 timer…»

I dag skulle bemanningsnormen vært oppfylt mellom 09:30-13:30. Barnehagens åpningstid 07:00-17:00 Bemanningsnorm: 4 timer i løpet av 10 timer. Så trekker vi i fra 4×30 minutter pause, minus 2 timer i pauser.

Egentlig skulle det være en halvtime pause til i minus, men jeg fikk ikke tatt pause i dag. Da står vi igjen med 2 timer med full bemanning. Så trekker vi i fra 2 timer med møtevirksomhet.

Da er det til slutt 0 timer.