#egentlig – fortelling 10

Hver eneste dag kjenner jeg hvor utilstrekkelig jeg er på jobb, til tross for at jeg og alle mine kollegaer gjør vårt beste. Likevel holder det ikke, det er på ingen måte greit å være vitne til, og å føle på at du ikke får vært tilstede slik barna trenger og har krav på! «Jeg skal bare..» «jeg kommer snart..» er setninger jeg sier utallige ganger i løpet av en dag, og jeg er så redd for at barna føler jeg svikter dem, og ikke ser dem. Også har man alle de barna som trenger deg litt ekstra, som har utfordringer i leken eller med det sosiale, som trenger veiledning og tilstedeværende ansatte.. Hvilke konsekvenser får det at vi ikke får gitt disse barna det de trenger (og har krav på)?! Flere ansatte i barnehagen nå! For barnas beste – ALLTID!!

#egentlig – fortelling 9

Ei av jentene på avdelingen sier hun må på do. Jeg vet at når dette barnet skal på do, krever det oppfølgning fordi hun blir fort sår. Denne dagen, er en slik dag hvor den ene konflikten tar den andre. Jeg glemmer å følge jenta opp. Ca 4 timer senere, rett før hun blir hentet- sier hun at hun må på do igjen. Denne gangen ser jeg muligheten til å hjelpe henne. Jeg Oppdager at hun har avføring i trusa. Hun har bæsjet og ikke tørket seg. Hun er sår og jeg er skuffet og overgitt over meg selv – men aller mest på systemet rundt.

#egentlig – fortelling 8

Vi er en avdeling med 18 barn, og 3 ansatte. Om en er borte er vi to igjen. Er det pedagogen og meg som er igjen, er jeg alene fra kl 14.00 – 17.00 med hele gruppa, eller fra 7.30 – 10.00. For pedagogen blir det jo noe av det samme, bortsett fra at de har kortere dag, så det blir ikke fullt så lenge som for oss assistenter. Det samme gjelder ved ferier, hvor vi ikke får vikar. Dette er ikke til barnas eller ansattes beste.

#egentlig – fortelling 7

På min avdeling er det 24 barn og 4 ansatte – helt etter normen. Vi har to pedagoger. Når vi trekker vekk plantid, avdelingsmøter , pauser og matlaging, så sitter vi igjen med ca 10 timer i uken der vi er 4 ansatte til stede på avdelingen. Barnehagen er åpen 47,5 time.

Er dette en god bemanning?

#egentlig – fortelling 6

Det er august og det er tilvenning. Vi på småbarnsavdeling har 6 nye barn, av 15 totalt. I tillegg har vi 2 nye ansatte. Heldigvis går det bra for noen av disse barna, men 2 stykker er utrolig lei seg, over lengre tid. Så mens vi går rundt og bysser, trøster, mater, forsøker på å legge, trøste litt til, trille og kose litt mer, hver ansatt med hver to barn i fanget, skal jeg og de nye kollegaene bli et team. Vi er nødt til å samarbeide tett om barna, sammen med foreldre, men hvordan i all verden er det mulig når vi så vidt rekker å meddele de andre at vi skal på en liten dotur..? Hvordan kan vi ha gode samtaler med foreldrene, mens man har gråtende barn rundt låret? Hvordan kan vi være et sted der barna kan lade opp litt i løpet av dagen, når de ansatte aldri har jobbet sammen før? Hvordan skal man som team kunne utfylle hverandre, når det aldri er tid for opplæring, teamdanning og organisering av samarbeid? Barnegruppen har økt til 15 små og 5 ansatte, for å kunne betale de ansatte bemanningsnormen krever. Det er konsekvensen av denne normen. Det er lengre køer for bleieskift, de ansatte sjonglerer med pauseavvikling, møtevirksomhet og «hvem var det igjen som snakka med mamma til Barn X?». Tenk at du er 1 år, og er vandt til å være i et rom med en håndfull andre, maks. Hvordan er det å være 8-9t med 19 andre, hver dag?

#egentlig – fortelling 5

Jeg har jobbet overtid i alt fra 15 minutt til 2 timer flere dager hver eneste uke etter sommerferien fordi bemanningen ikke er tilstrekkelig på avdelingen (ja, barnehagen følger bemanningsnormen). Spesielt ikke når det er nyansatte som er helt uerfaren og tilvenning av nye barn. Men det er en velkjent opplevelse resten av året også. Jeg går fra jobb med dårlig samvittighet, nesten hver dag, fordi jeg ikke strekker til verken for barna, foreldrene eller mine medarbeidere. Og flere ganger opplever jeg det som at jeg får trekke pusten for første gang den dagen når jeg endelig setter meg i bilen min. Etter 7 år som barnehagelærer og pedagogisk leder har jeg nå begynt å se meg om etter en annen arbeidsplass enn barnehagen, for jeg er utslitt.

#egentlig – fortelling 4

Under halve åpningstiden er «fullbemannet». I løpet av disse 5 timene, som også er «kjernetid» skal «alt» skje. Avdelingsmøter, ledermøter, to måltider skal tilberedes og ryddes vekk, pauseavvikling, plantid til både ped.ledere og fagarbeidere, småbarna skal kles på og av i forbindelse med utelek, mates, byttes bleier på, legges og «voktes» under søvn, OG vi skal ha gode pedagogiske opplegg, turer, frilek, gi barna omsorg og trygghet, avdekke og hindre mobbing, gi ekstra støtte til barn med f.eks. språklige eller motoriske utfordringer som ikke er «alvorlige nok» til å få ekstra ressurser m.m. Ikke alt foregår daglig, men veldig mye av det skal gjennomføres daglig, og det er ikke mange timene pr uke hvor ALLE er sammen barna samtidig!