#egentlig – fortelling 28

Vi er tretten 1 og 2 åringer , og 4 ansatte. Når en ansatt er på kurs eller er syk får vi ikke automatisk vikar, det vil si at flere dager i året er vi bare 3 ansatte. Vi har en åpningstid på 10 timer. Tidligvakt jobber fra 7.00-14.30, Tidlig mellom 8.00-15.30, Sen mellom 8.45-16.15 og Senvakt 9.30-17.00. Alle 13 barna er der innen 8.30/9.00 og kl 15.30 er det som regel igjen 11/12 barn- da er vi 2 ansatte. Ved sykdom og kurs er vi bare 1 ansatt igjen 15.30. Det er jo ikke forsvarlig. Det er jo også en del møter, planleggingstid for ped.lederene og ikke minst rydding og forbredelse til måltidene. Så med andre ord går det bort mye tid hvor vi skulle vært med barna. Vi klarer det meste men det er jo ikke forsvarlig – tenk hvis noe skulle skje. Vi får heller ikke gitt barna det de har krav på med tilstedeværende ansatte.

#egentlig – fortelling 27

Når det tar dager før man har midler til å sette inn vikar og alltid må organisere huset for å få kabalen til og gå opp, er det mye som ikke stemmer. Vi snakker om de sårbare barna, tidlig innsats, tidlig trygg før 3 og tilstedeværende ansatte. Dette er ikke mulig når bemanningsnormen ikke dekker hele åpningstiden. Barna har lange dager og har behov for ansatte som møter dem når de kommer i barnehagen, som har tid, reell tid, til å møte hvert enkelt barn ut i fra barnets behov om morgenen. På samme måte har barnet behov for tilstedeværende ansatte på ettermiddagen, og kanskje enda mer ettersom de nå er ekstra slitne etter en lang barnehagedag. Ett barn trenger et fang og en stille stund for å roe seg ned, et barn savner mamma og ett barn trenger bleie, og det fjerde ønsker en voksen til å lese bok. Batna må lære seg å vente sier noen, men det henger ikke sammen når vi skal lære barna å håndtere egne følelser, støtte dem og ruste dem til det videre livet. Når de ansatte ikke er mange nok, får de heller ikke på alvor gitt hjelp til de barna som trenger det mest. Omsorg blir overlatt til tilfeldighetene og kan dermed ikke gis i riktig dose. Det går ikke opp når vi skal ta barn på alvor, men ikke har ansatte som strekker til. Vi må få bedre tetthet slik at ansatte kan kjenne på god samvittighet over at de får gjort jobben sin hver dag, gjennom å se, legge til rette for og skape de gode øyeblikkene for barna beste utgangspunkt til å bli trygge på seg selv og danne gode broer til relasjon og samspill, med tilstedeværende voksne. Gi oss ansatte overskuddet vi trenger, og gi oss tilbake troen på at det er mulig!

#egentlig – fortelling 26

Jobber på en ettårsavdeling med tilvenninger spredt utover høsten, har til og med noen i januar og sikkert fler i løpet av våren da vi ikke er fyllt opp ennå. Vi startet med mange tilvenninger på en gang, og så har det kommet jevnt fordelt etterpå. Vi merker veldig godt at vi ikke har noen toåringer på avdelingen som er mer selvstendige og allerede er vant til barnehagehverdagen som «jevner ut byrden». Vi er like mange per ettåring som per toåring. Vi har barn som ikke er vant med andra barn, de er første barnet i familien og er vant til å ha to fang alene, og all oppmerksomhet. Det er sårt å se at favorittansatte har et annet barn på fanget, og ennå sårere blir det når dette barnet merker at inget fang er ledig. Barnet vil gjerne være alene. Vi prøver å få plass med flere i fanget vårt, men mer enn to er vanskelig. Når vi er alle på jobb, ca 30min på en dag, så er det tre barn per ansatt. Og da har vi muligheten å legge de fleste pausene når de fleste barna sover. Det er så mye som vi ønsker å gjøre med disse ettåringer, få la dem oppleve, sanse i hverdagen, som vi rett og slett ikke får til. Det er få som går selv, og vi har kun to armer – og for å holde ut lengst mulig i arbeidslivet så burde vi ikke løfte så mye, og absolutt ikke mer enn et barn av gangen. Bemanningsnormen burde vært fordelt på alder. 2 etåringer per ansatt, 3 toåringer per ansatt, 4 treåringer per ansatt, 5 fireåringer per ansatt, og 6 femåringer per ansatt.

Kravene til barnehagen har økt betraktelig i rammeplanen, men vi har mindre muligheter å oppfylle disse da det skal være så mye annet som legges på den enkelte barnehage. Barna er våres fremtid, men barnehagen kan vi spare penger på og en sak til som forundrer meg….. samfunnet anser at hvem som helst kan jobbe i barnehage….. det er fremtiden vi snakker om.

#egentlig – fortelling 25

En helt vanlig fredag var vi fullbemannet i 40 minutter.

Senvakt kom på jobb 10.20.
Tidligvakt gikk på pause 11.00.
Tidlig mellomvakt gikk på pause 11.30.
Sen mellomvakt gjorde klar til mat.
Sen mellomvakt gikk på pause 12.00.
Senvakt ryddet og tok oppvask 12.30, så pause 13.00.
Tidligvakt gikk hjem 13.30.

Altså full bemanning fra 10.20 til 11.00. Denne dagen var det ingen møtevirksomhet. 3 dager i uken er det ped.møter og avd.møter. Da er vi fort 4 ansatte på over 40 barn.

Bemanningsnormen må gjelde nesten hele dagen. Hvertfall mellom 0900 og 1600.

#egentlig – fortelling 24

Barnehagen er åpen fra 7-17. På grunn av betalt pause er sistemann på plass 9.30, og førstemann går 14.15. Vi har 30 stk 1 og 2-åringer, og 8 ansatte på de 2 småbarnsavdelingene. Vi er dog aldri fullt bemannet pga sykdom, møter, pauseavvikling og andre ting som måtte dukke opp. I over en måned har vi vært 1-2 ansatte færre per dag på grunn av sykdom. Folk blir utslitte, og for oss som er igjen på avdelingen har vi 5-6 småbarn per ansatt I kjernetiden.

Klokken passerer 15, og vi er igjen 2 ansatte. Nesten ingen av barna er hentet, og vi får lite hjelp fra naboavdelingene da de selv sliter med samme problematikken som oss.

Men hipp hurra for bemanningsnormen.

#egentlig – fortelling 23

Jeg jobber som daglig leder i en non-profitt, privat barnehage som har et styret som har det overordnede ansvaret for økonomien. Jeg har ansvar for å driver barnehagen på en forsvarlig måte og det overordnede pedagogiske ansvaret. Styret har bestemt å øke antall småbarn for å få det til å gå rundt økonomisk, hvilket jeg har sagt at jeg ikke er enig. Jeg mener det er uforsvarlig, og jeg har gitt de mange gode grunner til det. Vi er fortsatt innenfor den nåværende bemanningsnormen, ergo brukes dette som en grunn for å øke antall barn pr ansatt. Men jeg som fagperson og styrer mener at dette er uforsvarlig. Vi har hatt mye sykdom på huset det siste året og personalet er slitne. Det blir 14 barn under 2 år på 4 ansatte på småbarnsavdeling, hvilket jeg mener er uforsvarlig særlig når det er mange 1 åringer. Jeg mener at de umulig kan gi barna det de fortjener og som når ikke igjennom med mine mange faglige begrunnelser. Og dagens bemanningsnorm blir brukt mot meg som en grunn for å øke antall barn. Jeg blir frustrert når jeg som styrer og fagperson blir overkjørt på denne måten! Og jeg får en følelse av at min kunnskap ikke er verdt noe og at min erfaring som pedagog gjennom mange år ikke har noe betydning. Når jeg sier ifra så blir dette ikke lyttet til. Jeg skjønner at det må gå rundt økonomisk, men til hvilken pris? Det er barna og de ansatte dette går utover, og jeg føler meg maktesløs.