Når vi hadde åpningstider 8 – 16 fikk vi sett alle barna på avdelingen, fordi vi var 4 voksne under hele åpningstiden. Jeg fikk mulighet og tid til å hjelpe de sårbare barna, som trenger trygghet og tilstedeværelse av de voksne. Nå etter at åpningstidene er 07.30 – 17.00 så er vi kun 2 voksne fra 07.30 – 08.30 – og det har skjedd flere dager at vi har åtte 1 åringer tilstede. Flere av de sitter på gulvet å gråter fordi vi ikke har fang nok til å ha de nære.. Tenk å vokse opp å ikke få nærhet og kjærlighet når du mest trenger det… Dette skaper stress hos barna og kommer til et å bli et stort samfunnsproblem. Allerede mange faller fra videregående opplæring, fordi de er slitne. Slitne av alle krav de får opp igjennom og alt for lite kjærlighet.

Gir vi barna trygghet og kjærlighet i starten av deres liv, vil det skape bedre skoleprestasjoner og et mye bedre samfunn hvor folk føler seg ivaretatt.. tidlig innsats nytter!!

Gi barna en bedre hverdag – det har vi faktisk råd til og det er en investering for fremtiden!!

Vi er 3 voksne i grunnbemanning på 19 barn. Med åpningstid 06.45-17.00 er vi 3 voksne mellom 930 og 1415. Innenfor denne tiden skal det tas ut minimum 4 timer plantid per uke for pedagogene, pauseavvikling, avdelingsmøte 1 time per uke, foreldresamtaler + diverse andre møter/kurs.

Eksempel medarbeidersamtaler, HMS/drøftingsmøter++ Tiden som blir igjen der det er 3 voksne sammen med barna er svært liten. I praksis er vi 2 voksne på 19 barn der vi skal se og møte hvert enkelt barn. Snakke med alle foreldrene når de leverer og henter. Få til grupper, aktiviteter, arbeid med tema/årsplan… og mye mer. Dette gir IKKE kvalitet for barna.

Vi kommer aldri med barnet vårt før 9 og henter aldri senere enn 15. Til det er bemanningen alt for skjør. Vi aner ikke om det er noen barnet kjenner der tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen. Det sjongleres med de faste rundt på huset, og når sykefraværet er høyt, er det umulig å vite hvem som møter barnet vårt. De fleste små barn er avhengig av å bli møtt av en de kjenner og er trygg på på morgenen når de kommer, men det er altså ingen selvfølge at det skjer. Det har vi derfor tatt konsekvensene av.

Det plager oss også veldig at det er innført matservering uten at det er tilført ekstra ansattressurser. Matserveringen og alt som hører med fjerner jo ansatte bort fra barna i stor grad. I vår kommune har både foreldre og ansstte påpekt dette overfor kommunen/barnehageeier, likevel ble matservering innført i fjor (!)

Vi er veldig glad i barnehagen, og det er barnet også, men bemanningen er det punktet som bekymrer. Det er helt umulig for så få ansatte som i dag å følge opp alle barnas behov på en så god måte som rammeplan og lovverk krever. Helt umulig å se hvert enkelt barn i tilstrekkelig grad med så presset grunnbemanning. Vikarer kan ikke erstatte de faste – det er dermed grunnbemanningen som er for svak. Brenna? Er du her?

Aldri tid til plantid, dårlig samvittighet hvis jeg skal utføre usynlige oppgaver som dokumentasjon, møter, foreldresamtaler, og faglig utvikling på avdeling. Plantiden burde endrer etter bemanningsnormen. For bemanningsnormen gjelder ikke hele barnehagedagen.

Barnehagen vi går i har åpningstid fra 06.45 til 17.15, avdelingen sønnen vår går i er en storbarns avdeling med 14 stk 3 åringer. De er i utgangspunktet 3 voksne som er fordelt på 10.5 times åpningstid. To assistenter jobber 7.5 time og en pedagogisk leder har 4 timer ubunden tid i uken. Når det i tillegg blir sykdom, så er de alene mye av dagen. Og det er både mye sykdom og noen sykemeldinger nå. Flere ganger har vi hentet en våt og kald gutt som ingen har hatt tid til å sjekke. Han har også alvorlige allergier som gjør oss bekymret når de voksne ikke kan følge like godt med. Det pedagogiske tilbudet kunne vært mye bedre om de kunne delt opp i grupper og tilpasset tilbudet mer til hvert enkelt barn. Det kan umulig være tilfredsstillende å jobbe under slike forhold. Respekt for jobben de ansatte der gjør med det dårlige utgangspunktet de har.

Er en liten privat barnehage med 5 ansatte der enkelte ansatte også har andre jobber på si. Problemet oppstod når to ansatte sykemeldte seg pga ulike årsaker (den ene var pedagog). Det har alltid vært vanskelig å finne vikarer som klarer jobben og som faktisk vil jobbe som vikar i barnehage. Flere ganger må vi ty til vikarer gjennom bemanningsbyrå, men det er så få vikarer og alle barnehager trenger vikarer og disse vikarene koster nesten like mye som en utdannet pedagog, noe som igjen ødelegger hele vikarbudsjettet og det tømmes før noen mnd er gått. Mange dager er det en pedagog til stedet med to vikarer (hvis man er heldig). Det blir liten tid til barna fordi pedagogen må gjøre alle oppgaver som vikarer ikke kan gjøre. Mye plantid måtte kastes vekk slik at man kunne være tilgjengelig for barna, men likevel er det vanskelig å kunne delta i deres hverdag. Det er så slitsomt og man har så lite til overs. Når dette skjer flere dager av gangen så går det ut over barnehagetilbudet barna fortjener, men som blir vanskelig å gjennomføre. Barnehagen er ufattelig slitsomt og da spesielt når vi har såkalte «eksperter» i regjeringen som ikke makter eller vil sette seg ned og høre våre historier. Dette jeg har beskrevet er en hverdag som er nesten blitt mer normal enn det burde være. Det er skremmende at myndigheten snur kinnet til og mener de vet bedre enn fagfolk i feltet. Vi trenger bedre bemanning og bedre lønn som igjen kan resultere i økning av fagfolk i barnehager. Jeg har jobbet i barnehage som pedagog i 3 år. Jeg elsker jobben, men føler meg så ekstremt lite verdsatt av politikere som ikke vil bedre barnehagehverdagen for ansatte og barn når vi gang på gang blir nedprioritert og får nye oppgaver. Når vi skriker ut så høres det mer ut som at de men vi «syter og klager» enn at de går i dialog med fagfolk for å gjøre noe med problemet-

Langt innlegg og kanskje litt avsporing.

Mvh sliten pedagog som føler seg lite verdsatt

Klokken er 7.00, barnehagen åpner og inn kommer to 1-åringer på armen til hver sin pappa. Barna et trøtte, gjemmer seg i halsgropen til pappan sin mens de klamrer seg fast. Begge pappaene har dårlig tid, og virker stresset. Vi går inn på avdelingen og setter oss ned for å leke. Begge trenger tid for å leke, de er trøtte og nå gråter de begge to idet fedrene sier «hade». Jeg sitter med et barn på hver side og prøver å trøste i det enda en 1 åring kommer blid og fornøyd inn døren. Heldigvis har dette barnet planer om å leke med en gang.

Etter 15 minutter er barna på fanget klare for å leke. Da kommer det barn nr 4, hylende inn døren sprellende i armene på mamma. Da kommer de to første på at de også var litt lei seg. Et gråtende kor med 3 1-åringer og et fornøyd 1 -åring er alene i rommet med meg. Jeg prøver å trøste så godt jeg kan, men ingenting er godt nok da alle vil helst ha meg for seg selv.

Jeg ser på klokken, det er enda 30 minutter til nr 2 kommer. Jeg puster dypt og prøver å samle tankene i det jeg kjenner en eim av bæsj. Jeg kikker meg rundt, og det fornøyde barnet har gjemt seg litt for å bæsje i fred. Han må bare gå med bæsj i bleia til det kommer noen flere, selv om jeg vet barnet blir fort sår i rumpa. Alle tre slutter etter hvert å gråte, men det ene barnet vil bare bli holdt.

Endelig kommer neste ansatt på jobb og tar med seg barnet som har bæsjet for å skifte. Så kommer det to 2-åringer løpende inn døren og klar å leke. Heldigvis gikk avskjeden smertefritt i dag. Ikke lenge etter dytter den ene 2 åringen en av de små, og løper rundt i rommet. Jeg må på nytt trøste. Jeg har fem barn alene jeg prøver å sjonglere før det sjette barnet kommer inn. Uheldigvis hadde dette barnet slått seg på vei inn og verden raste sammen. Mamman prøver å trøste så godt hun kan mens hun ser på klokka, og ser på meg som har et allerede gråtende barn på armen. Jeg setter meg på gulvet og tar det andre gråtende barnet på fanget. Nå er det syv barn og jeg puster med magen og prøver ikke å la meg bli overveldet. Den andre ansatte kommer tilbake, men må hente frokost.

Jeg er nå alene med 8 barn og endelig er det ingen som gråter. Jeg krabber rundt på gulvet og avverger slag, leker i hode og tørker snørr. Kl.er 8.00 og det niende barnet kommer inn. Helt stille mens det klamrer seg rundt halsen til pappa. Jeg får barnet i hendene, og barnet sier ikke noe men kjenner at barnet er redd. Det er bare 2 uker siden denne 1-åringen startet og er redd. Mens jeg holder dette redde barnet prøver jeg å hjelpe de andre åtte – endelig kommer den andre ansatte med frokosten og vi setter oss ned. Jeg ser på klokka, og innser at vi er to voksne på ni barn en time til.

Er i svangerskapspermisjon og jeg er inne på ledige stillinger hver dag. Søker på alt jeg kan, for jeg vil ikke tilbake til en hverdag med for lite bemanning. Jeg er god i jobben min og liker den svært godt, men den tapper meg helt. For å være en god mor for barna mine kan jeg ikke bruke meg opp i barnehage, og velger derfor å søke på kontorjobber. Lønna står heller ikke i samsvar med hvor krevende jobben er.

Et høyt rop om hjelp til dere som har makt til å gjøre noe med det!! Dagens bemanningsnorm i barnehagen er totalt utilstrekkelig. Med en åpningstid på 10 timer og 15 min og en arbeidstid på 7,5 timer strekker vi rett og slett ikke til. På en avdeling kan personalet daglig oppleve å stå alene med opptil 17 av 24 barn før neste vakt kommer kl. 8. Det samme skjer ofte fra kl 16.

Mange barn har 8,5 til 9 timers dager. I tillegg er det sykdom, møter, pauser og plantid som tar bemanning vekk fra barna. Et enkelt regnestykke viser at vi bare har fullbemanning 2 til 3 timer hver dag. Alle er på jobb innen 9.30, så fra 9.30 til 10.30 er vi fullbemannet. Fra Kl.10.30 avvikler personalet 30 min pause hver( 4 x 30 min pause= 2 t) Så er vi fullt bemannnet fra 12.30 til 14.15, da første vakt går hjem. Hvis det da ikke er møter, foreldresamtaler eller kurs som trekker ut bemanning mellom. 12.30 og 14.15 også.

Enten må bemanningen økes, ellers må det gjøres noe med åpningstider og antall timer barna kan benytte plassen. I coronatiden med mindre grupper og innskrenket åpningstid fikk vi en smakebit av hvordan det burde være. Barna fikk endelig nok voksenkontakt hele åpningstiden og ble sett, hørt og forstått på en helt annen måte. Vi så tryggere, mer fornøyde barn, og også et personale som endelig opplevde å strekke til, og ikke gå med dårlig samvittighet hver eneste dag… Rart å si at man lengter tilbake, men det er sannheten. Hjelp!!! Barna fortjener så MYE MYE MYE bedre!!

Jeg jobber på en småbarnsavdeling med 12 barn og 4 ansatte. Jeg startet i jobben som pedagogisk leder høsten 2019, og etter noen måneder uti jobb bestemte jeg meg for å registrere hvor mange timer i løpet av arbeidsdagen vi faktisk oppfylte bemanningsnormen med én voksen per 3 barn. Dette gjorde jeg hver dag i tre måneder, og gjennomsnittet var rundt 1,5 t per dag. 9,5 timers åpningstid og 1,5 time hvor bemanningsnormen var (er) oppfylt. Nå er det to og et halv år siden jeg startet i jobben, og per dags dato har jeg vært sykemeldt av utbrenthet siden 1. juli 2021. To år holdt jeg ut i jobben, som jeg egentlig elsker, før det sa stopp. Selv om det gjør fysisk vondt i hjertet av tanken, så vet jeg ikke om jeg noen gang orker å tilbake i dette yrket slik som situasjonen er i dag.