#egentlig – fortelling 35

I dag har jeg vært en dårlig pedagog. Utålmodig, brå og frustrert. Barna har ikke fått det de har krav på, hverken gjennom rammeplan, meg som god trygghetsperson, eller av rettigheter til å bli sett, hørt og medvirke i dagen sin.

Fra jeg kom til jeg gikk har jeg ikke rukket å gå på do, spise mat eller få pause som et resultat av bemanningen i barnehagen når det ikke settes inn vikar ved sykdom. Det resulterer i at jeg ikke kan gjøre jobben min på en god nok måte. Og kvalitet kan det sees langt etter. Dette går ikke!

#egentlig – fortelling 34

Vi er 23 barn i alderen 0-6 kor for øyeblikket «kun» tre stk. er under 3 år. Vi skal i utgongspunktet vere 5 på avdelinga men det er sjeldan vi er det for tida.
Eg er ped.leiar og tidlig i september vart min bhg.lærer sjukemeldt og eg har vore aleina med alt det pedagogiske sidan. Pga sterk masing frå meg fekk vi vikar etter 16 dager. Det er TRE VEKER!!

Kvar fredag har ein ansatt fri grunna redusert stilling og vi er alltid 4 på fredager. Det er nok folk på huset sies det, men kvar fredag merkar ikkje vi det. Vi har i år ei særs krevande bornegruppe og at det er nok folk pr.born på huset har inga betydning for oss på avdelinga kor det er kaos og borna som treng ekstra oppfølging ikkje får det. Det føres kun tilsyn.

Forrige veke var ein person på ferie og vi gjekk 4 heile veka, ein ansatt i minus altså. I tillegg er barnehagelæreren fortsatt sjukemeldt så tre av dei dagane var tre faste og ein vikar.

Det er spesielt to born på avdelinga mi no eg bekymrar meg for men ikkje har kapasitet til å oppfølge slik som eg burde. Det eine bornet treng ein-til-ein gruppe dagleg og det kan eg ikkje gje. I staden for hiver eg han på ein fungerande vikar (takk og lov for dei) og ber dei spele eit spel eller gå på eit eige rom for fysisk aktivitet.
Vi har litt utfordringar i personalgruppa og når vi då aldri er nok folk så merkes dette ekstra mykje og det går ut over kvaliteten. Eg strekker ikkje over…

Eg kan ikkje vere sjuk, er eg vekke frå jobb får eg 98% av gongane mail frå ein el anna foreldre om eit kritikkverdig forhold og ein av assistentane sier alt er kaos.
For hvis eg er vekke i tillegg så kjem det jo ikkje vikar og vi må sende born vekk til andre avdelinger. Vi har gjort dette til noko positivt så borna syns det er stas, men vi får jo ikkje gjennomført planer, eller sørge for progresjon i det vi gjør når borna er rundt på andre avdelingar??

For oss har pedagognormen og bemanningsnormen gjort det verre for så lenge det ser bra ut på papiret så er det greit i praksis. Kommunane kan ikkje berre sjå på antal ansatt, dei må sjå på sjukefråvær og vikarbruk i tillegg. Hjå meg vert folk sjukemeldt no fordi dei er utslitt.

#egentlig – fortelling 33

Jeg er på vei bort fra barnehage. Etter 19 år så orker jeg ikke dette presset! Vi fyller opp stor avdeling med 2 åringer, slik at det blir plass til flere små. Da blir det mye biting, dytting ,kloring osv… Vi ansatte har egne syke barn, vi er på møter, vi må bruke opp avspaseringsdager, feriedager og vikarer får vi ikke alltid. Nå orker jeg ikke mer.. Jeg er bare 41, men nå orker jeg ikke å aldri føle at vi er nok voksne!!

#egentlig – fortelling 32

På 3-6 år er bemanningen spesielt alt for lav! 18 barn tilsvarer 3 ansatte, men med plantid, pauser og møter er det omtrent alltid 2 igjen på avdeling. Hvordan kan man da følge opp leken, støtte barnet, veilede, se enkeltbarns behov og ha gode tilrettelagte aktiviteter? Det vil være en ansatt på toalettet og hjelpe barna der, samt kjøkkentjenester, samtale med foreldre store deler av dagen, mens en er igjen med de 17 andre. Helt uforståelig hvordan rammeplan, omsorg, tryggleik, støtte, tilrettelegging, barnehageloven osv skal kunne følges opp.

#egentlig – fortelling 31

Alene på småbarnsavdelingen med 7 barn alene. Jeg løper rundt som en jojo der jeg ikke klarer gi noen av barna kvaliteten de har krav på. Jeg løper rundt for å forsøke avverge at en blir bitt, at en annen blir lugget i håret. Jeg prøver sette meg ned med noen barn for å engasjere de i lek, men må gå ifra fordi to andre barn har klatret opp på bordet og ikke kommer ned på egenhånd. Bleiene må skiftes inne på avdelingen, men jeg må avbryte midt i bleieskift for å avverge en konflikt mellom to barn. Glemmer da å skifte bleie på et annet barn som blir lagt i vogna med bleia fra morningen av.

#egentlig – fortelling 30

Jeg jobbet i en stor kommunal basebarnehage. Det var høyt fravær, og til tider nye og ukjente vikarer. Planene som var lagt var tilpasset både fravær, møtetider og de ulike vaktene, men likevel var det sjelden vi fikk gjennomført det vi hadde tenkt. Det gjaldt både på stor og liten avdeling. Hele barnehagen ble påvirket ved fravær på en base, fordi helhetstenkningen i barnehagen står sterkt ved fravær og da blir det tatt «ressurser» (les: personale) fra de som har det (og selv trenger det sårt), og som ofte velter dagens planer, men alle viktigst påvirker det barnas trygghet, forutsigbarhet og ivaretakelse av deres behov. Planene er ikke det viktige, men barnas MANGE og SPONTANE og VIKTIGE behov gjennom HELE barnehagedagen – noe som krever nok bemanning.