#91

imageXGP6NSY0.jpg

Jeg er barnehagelærer og pedagogisk leder for en barnehage som ikke oppfyller pedagognormen som liksom trådte i kraft i 2018, men som ofte har vikar ved behov. Men blant annet mangel på kjente vikarer gjør at det ikke alltid lar seg gjøre selv når vi prøver, i tillegg til at folk blir akutt syke, skal på møter, må ha pauser, skal bli kurset, skal avspasere eller gå til legen etc. Og med god organisering og stå- på- vilje går det jo «helt fint» å mangle en voksen eller 2… 

Bare det at jeg er dritt lei av å organisere dagene for å få dagene til å i det hele tatt gå rundt, ikke for at det skal være best mulig pedagogisk tilbud til barna! 

F.eks når det sludder og er 2 våte, kalde grader og ungene fryser og klager og vi febrilsk prøver å holde dem ute litt lenger, fordi vi vet at det ellers blir kaos i garderoben og inne fordi vi mangler en voksen, så vi må vente- til møtet med PPT er ferdig, pausen er ferdig, til førskolegruppen er ferdig, til en fra den andre avdelingen kan organisere sin avdeling slik at de kan være en mindre en stund for at vi skal få hjelp…. 

Eller når det mangler en seinvakt og en avdeling må rydde og avslutte slik at barna kan sluses inn på en annen avdeling- selv om de lekte kjempefint og blir avbrutt i sin aktivitet bare for å komme inn på en annen avdeling der de knapt får orientert seg før de blir hentet, selv om de er små og utrygge, selv om det allerede er mange nok barn til den voksne som har senvakt på den avdelingen, selv om de gjerne avbryter leken til de barna som var på avdelingen før de kom… 

Eller når vi må få unna pausene og må velge mellom å være en voksen mindre mens barna spiser lunsj, slik at mulighetene for samtale og fine måltider blir mindre, eller i garderoben, men da blir det fort voksne som trer på barna klær i kaoset, i stedet for at de får prøve selv- jeg kan jo alltids fortelle et eventyr når måltidet går mot slutten, da klarer vi kanskje holde dem ved bordet litt lenger mens en voksen legger sovebarna- det hjelper på organiseringen og de fleste barna liker eventyr- det er litt dumt for han med maur i rumpen og ikke minst for hun med så lite norsk språk, men det blir hvertfall praktisk overkommelig for oss voksne… 

Eller når planen om små lekegrupper må utsettes, igjen, for vi er jo bare to og den ene kan jo ikke være med resten alene- så da må barnet med spesielle behov være i en alt for stor gruppe barn, igjen, det går jo greit, bare at jeg ser at barnet ikke får med seg noe og hvis jeg klarer å få barnet interessert i leken kommer det fort et annet barn til meg, og da mister det første barnet interessen og sklir ut. 

Men vi overlever hvertfall dagen… 

Vi organiserer og organiserer for at vi skal komme oss gjennom dagene og når jeg organiserer for grunnbemanningen er det ganske så stramt og hektisk og kan til tider føles som vi ikke strekker til og ikke klarer å gi barna det tilbudet de trenger og fortjener. 

Hvordan tror dere da det føles når vi er enda færre voksne på jobb?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s